- Meny
|
|||||||||
Nav-Mennesket |
| Av BeA - Publisert 25 May 2009 |
| Skriverier >> Useriøst |
Mellom øyenlokkene kan du skimte lyset som nærmest forgriper seg på deg for å få deg våken. Du har nå våknet for tredje gang denne såkalte morgenen. Klokka har rukket å bli tre på dagen, du tar et kjapt regnestykke i hodet og kommer frem til at det er nå en 10 timers tid som må forbrennes for at du igjen skal kunne sovne inn og gå tilbake til en drømmeverden med øl og jomfruer i nød så langt det nakne øyet kan se.
Det første du gjør er såklart ikke å stelle deg og spise frokost, først skal jo pc'n på. Etter en times tid fremfor skjermen med dens fantastiske fargespekter og dagens oblikatoriske inntag av nattens samlede strålinger er det begynt å bli for hardt trykk på blæra som allerede er utsrukket til å holde det dobbelte av det en blære har godt av. Da sier det seg selv, du gjør det som for deg høres ut som det mest logiske i verden, du sitter en halvtime til. Halvtimen nærmer seg slutten, du har allerede sittet i tre kvarter og holdt kokende varm urin innestengt i en beholder designet for å kunne holde en tredjedel av mengden den nå utrolig nokk inneholder. Først nå får du rompa i gir og kommer deg på toalettet som er i rommet ved siden av.
Etter en fantastisk og nermest orgasmisk følelse etter å ha kunnet la rørene tømmes er det på tide å starte dagen, så du går tilbake til datamaskinen. Etter atter en halvtime finner du ut at du skal dra ut og finne på noe med noen, men først må du ha mat. Du bruker første kvarteret på å prøve å finne ut hva mat som står i skapet på kjøkkenet som kan varmes i microen. Men etter å ha innsett at du ikke husker hva som står i skapet så tar du på deg sokkene og tar på vandring ut mot kjøkkenet. Ute på kjøkkenet åpner du skapet og finner ingenting og kommer på at du atter en gang har glemt å handle. Du tar en titt i kjøleskap og frys. Der er det mat i store mengder. Men orker du å koke, steke eller skjære i noe? Neida. Nå er det overlevelses- instinktet slår inn. Du finner lommeboka og går ned på kinaresturanten rett over gata og bestiller stekt ris deluxe, take-away, såklart.
Nå bærer det opp til din kjære lille Petra som du så elegant har navngitt datamaskinen din. Man kan jo ikke spise god take-away uten å se film. Du finner frem en film du har gruet deg til å se og setter deg klar til å spise. Selvsakt har du glemt å slå på stereoanlegget og må legge alt til sides for å skru på anlegget og så sette deg godt tilrette igjen. Så samme regla en gang til pga fjernkontrollen som ligger 30cm utenfor rekkevidde. SÅ, endelig, filmen starter som den skal og du kan nyte en gammel og utrolig dårlig film.
Etter de tre hundre og søttifem timer og trettito minutter som filmen føltes som den varte så er du klar til å gjøre noe produktivt. Du setter deg på en sosialtjeneste på nettet og gjør deg klar til å tenke ut ting du kan få venner med ut på. Så ser du på klokka, halv ti. Du tenker "Jaja, tar det i mårra." og setter på en sesong med en eller annen tv-serie du egentlig ikke har lyst å se men noe må du jo bruke tiden på. Klokka blir langt på natt og det blir leggetid. Av går maskinen og du går i seng. Så er det masseplanlegging av morgendagn til du sovner.
Sist endret: 26 May 2009 klokken 02:20
TilbakeKommentarer
Legg inn kommentar